(1/3)
Man må grave litt dypere for å forstå hvorfor kvinner er så sutrende i dagens samfunn, hvorfor de i større grad støtter ekstreme venstrevridde populister, og hvorfor de i større grad ser ned på uskyldige personer som lener seg mot ytre-ytre høyre, sånn som meg og deg. Jeg skal prøve å skildre en mer nyansert og informerende forklaring enn det du vil høre fra våre matriarkiske og statsfinansierte institusjoner.

Før, under kolonitiden, så levde kvinner og offentlig sektor i en perfekt og pervers symbiose, på bekostning av alle andre.

Dette var en tid der priviligerte kvinner kunne leve et liv bestående av inaktivitet og luksus, på grunn av at de hadde giftet seg inn i med statlige hirearkiske landeiende familier. Der kvinner kunne utbre sin makt gjennom familien og blanding av blod, for å få kontroll over staten og institusjonene gjennom sine svake offentlige ektemenn. Der hushjelpen kunne ta seg av all arbeidet, og matriarkene kunne sitte og drikke té, drikke kaffi, bruke porselenkopper, spise krydrete kaker, smøre seg inn i parfyme, ha på seg luksuriøse håndlagede kjoler av bomull, kasjmir og silke, og dekorere seg med gull, sølv og verdifulle steiner, OG føde den neste generasjonen av offentlige byrokrater. Et luksuriøst liv på bekostning av den private arbeidstaker. Matriarkene kunne tilkave seg slik matriell rikdom gjennom staten, som ved en forferdlig urett, skattela private stammevelder i Afrika og eldgamle konservative kulturer i Asia. Dette var rettferdiggjordt fordi matriarkene var "snille" og borgerne av koloniene var "slemme" og "fortjente det". En forferdelig urett, begått av den offentlige overklassen, mot den selvstendige og private underklassen.