Etter over tre år så har jeg konkludert med at helsevesenet faktisk ikke er lagt opp til å hjelpe deg med psykiske problemer i nevneverdig grad, eller hvis du har falt utenfor jobb/studiemessig. Hovedproblemet er egentlig ganske ideologisk, alt alle skal behandles likt, enten om du er sterkt bipolar, har adhd, autistisk, er rusmisbruker, eller litt deprimert/demotivert og trenger veiledning.

De behandler deg som en idiot, akkurat slik som de gjør på NAV og det er hovedsakelig kvinner du er i kontakt med som har tatt sosiologi eller vernepleierstudiet. I tillegg er de fleste institusjoner og lignende profittdrevet, de er nedbygget og har mistet statsstøtten grunnet dette og derfor er det ikke lengre noen steder med tilstrekkelig kompetanse.

Konklusjon: Om du vil ha hjelp, så er det best å hjelpe deg selv, slutt å vær avhengig av å bli fortalt hva du skal og må gjøre av andre. Det å sette seg en sperre på at ingenting blir i orden før man har vært hos en psykolog ol. og at de har fortalt deg hvordan du skal gjøre og tenke, det er tull du vil kaste bort tiden og bare bli mer demotivert og frustrert.